Nyhetene om Jamie Carraghers biografi, inkludert omtalen av hans raseri-takling mot Rigobert Song (som for å være ærlig vel var litt stusselig sammenlignet med Roy Keane) inspirerte meg til å legge ut Jamie Carragher sangen, slik den synges av Liverpool-fans: (melodien er Beatles-sangen Yellow Submarine)
Number one is Carragher
Number two is Carragher
Number three is Carragher
Number four is Carragher......
We all dream of a team of Carraghers
A team of Carraghers
A team of Carraghers
We all dream of a team of Carraghers
A team of Carraghers
A team of Carraghers
Number five is Carragher
Number six is Carragher
Number seven is Carragher
Number eight is Carragher
We all dream of a team of Carraghers
A team of Carraghers
A team of Carraghers
Number ten is Carragher
Number eleven is Carragher
And 23 is Carragher
We all dream of a team of Carraghers
A team of Carraghers
A team of Carraghers
torsdag 4. september 2008
onsdag 3. september 2008
Klikk.no er lansert
Mandag ble klikk.no lansert. Klikk er den nye nettsatsningen til forlagsgiganten Hjemmet Mortensen og samler stoff fra en rekke av konsernets papirblader, krydret med artikler skrevet spesielt for Internett.
Det er altså snakk om en klassisk old-school portal, slik det var så mange av under dotcom tiden. Hjemmenett var en av dem - den gikk spektakulært på trynet etter å ha brukt forferdelig mye penger.
Innhold er supert!
Det er naturligvis flott at en så massiv innholdsleverandør kommer seg på markedet. På klikk.no kan du finne artikler om så og si alt. Og hvis det er noe nettsamfunnet trenger, så er det godt innhold. Som kjent "fylles" Internett opp av dårlig skrevne avisartikler, blogger som denne og endeløse skriblerier om pupper og privatøkonomi.
Som innholdskonsument bør du være glad for at det kommer flere aktører som er villig til å bruke mye penger på innhold.
Ulempen er selvsagt at det er mye hyggeligere å sette seg ned med et nummer av Alt om Fiske enn å sitte med websidene deres, men det er nå så. Et massivt reklameoppbud og en rotete og utflytende layout hjelper heller ikke. Men vi prøver å være vennlig innstilt, selv om man egentlig bør slakte enhver nettsatsning som koster så mange penger.
Men hva er nytt?
Klikk.no har visstnok 30-40 ansatte som i tillegg har tilgang på konsernets 300 redaksjonelt ansatte. Med en slik enorm mengde innholdsprodusenter, som man må anta at de fleste av dem er, skulle man tro at dette kan bli en virkelig slugger på innhold.
Uheldigvis har også Klikk-sjefene sett seg blind på web2.0 begrepet, og fremfor å stole på egne innholdsprodusenter har de slengt inn hauger av blogger, forum, og del-med-dine-venner funksjoner. De skriver til og med artikler om det som skjer på sine egne forum, en navlebeskuenhet og forsøk på å generere nyheter rundt seg selv vi stort sett bare er vitne til når TV2 lager underholdningsprogrammer om TV2-ansatte og TV2-programmer.
Dagbladet synes klikk.no bør bli enda mer av et nettsamfunn. Her i gården vil vi heller ha fokus på kvalitet enn kvantitet, selv om denne bloggen kanskje ikke er noe godt eksempel (hehe). Det er gøy å lese nettdebatter - i fem minutter. Deretter går det meste på tomgang, og nivået bærer preg av nettopp det at kunnskapsnivået ikke er så høyt. Det er topp å lese personlige erfaringer, og interaksjon på Internett er fantastisk spennende. Men ikke alltid. Noe av det fineste med å sitte alene i et rom et kvalitetsmagasin, med akkurat passe belysning, en god lenestol og en god rødvin, er nettopp det at man er alene. Av og til er det godt å slippe 500 amatørers synspunkter om alt mulig.
Kan ikke klikk.no - vær så snill - være den tjenesten som produserer skikkelig godt innhold? Som setter godt innhold i system - som lærer opp og utdanner folk? Som øker vår kollektive dannelse? Innhold man fryder seg over å lese, slik som når man oppdaget utenlandske blader for første gang på Narvesen. Hold "skorpion78" og "pusejenta" unna denne nettsiden - la flinke folk komme frem.
Vær så snill?
Det er altså snakk om en klassisk old-school portal, slik det var så mange av under dotcom tiden. Hjemmenett var en av dem - den gikk spektakulært på trynet etter å ha brukt forferdelig mye penger.
Innhold er supert!
Det er naturligvis flott at en så massiv innholdsleverandør kommer seg på markedet. På klikk.no kan du finne artikler om så og si alt. Og hvis det er noe nettsamfunnet trenger, så er det godt innhold. Som kjent "fylles" Internett opp av dårlig skrevne avisartikler, blogger som denne og endeløse skriblerier om pupper og privatøkonomi.
Som innholdskonsument bør du være glad for at det kommer flere aktører som er villig til å bruke mye penger på innhold.
Ulempen er selvsagt at det er mye hyggeligere å sette seg ned med et nummer av Alt om Fiske enn å sitte med websidene deres, men det er nå så. Et massivt reklameoppbud og en rotete og utflytende layout hjelper heller ikke. Men vi prøver å være vennlig innstilt, selv om man egentlig bør slakte enhver nettsatsning som koster så mange penger.
Men hva er nytt?
Klikk.no har visstnok 30-40 ansatte som i tillegg har tilgang på konsernets 300 redaksjonelt ansatte. Med en slik enorm mengde innholdsprodusenter, som man må anta at de fleste av dem er, skulle man tro at dette kan bli en virkelig slugger på innhold.
Uheldigvis har også Klikk-sjefene sett seg blind på web2.0 begrepet, og fremfor å stole på egne innholdsprodusenter har de slengt inn hauger av blogger, forum, og del-med-dine-venner funksjoner. De skriver til og med artikler om det som skjer på sine egne forum, en navlebeskuenhet og forsøk på å generere nyheter rundt seg selv vi stort sett bare er vitne til når TV2 lager underholdningsprogrammer om TV2-ansatte og TV2-programmer.
Dagbladet synes klikk.no bør bli enda mer av et nettsamfunn. Her i gården vil vi heller ha fokus på kvalitet enn kvantitet, selv om denne bloggen kanskje ikke er noe godt eksempel (hehe). Det er gøy å lese nettdebatter - i fem minutter. Deretter går det meste på tomgang, og nivået bærer preg av nettopp det at kunnskapsnivået ikke er så høyt. Det er topp å lese personlige erfaringer, og interaksjon på Internett er fantastisk spennende. Men ikke alltid. Noe av det fineste med å sitte alene i et rom et kvalitetsmagasin, med akkurat passe belysning, en god lenestol og en god rødvin, er nettopp det at man er alene. Av og til er det godt å slippe 500 amatørers synspunkter om alt mulig.
Kan ikke klikk.no - vær så snill - være den tjenesten som produserer skikkelig godt innhold? Som setter godt innhold i system - som lærer opp og utdanner folk? Som øker vår kollektive dannelse? Innhold man fryder seg over å lese, slik som når man oppdaget utenlandske blader for første gang på Narvesen. Hold "skorpion78" og "pusejenta" unna denne nettsiden - la flinke folk komme frem.
Vær så snill?
Ivan Ukhov - full mann hopper høyde (video)
På YouTube finnes det klipp av høydehopperen Ivan Ukhov som hopper høyde - i meget beruset tilstand, skriver Dagbladet. Tidligere norsk høydehopper Steinar Hoen hevder Ukhov i det minste ikke kan mistenkes for juks, slik de som setter sprøyter i rumpa blir det. Ukhov har en gang for alle bevist at det ikke hjelper å drikke alkohol før konkurranse, sier Hoen.
Se Ivan Ukhov bedrive fylle-hopping her (Youtube).
Andre fulle folk i idretten:
Full dommer fra Hviterussland (Youtube)
Dette kan vel knapt kalles doping, men les likevel : 8 hendige unnskyldninger når du eller hesten din blir tatt for doping
Se Ivan Ukhov bedrive fylle-hopping her (Youtube).
Andre fulle folk i idretten:
Full dommer fra Hviterussland (Youtube)
Dette kan vel knapt kalles doping, men les likevel : 8 hendige unnskyldninger når du eller hesten din blir tatt for doping
Sitater som øker den såkalte "politikerforakten" #1
Vi snakker her om tilfeller der mottager har vært i god tro, og der det ikke kan påvises forsøk på å holde informasjon tilbake. I slike tilfeller er retten til å kreve tilbakebetaling begrenset til det som er igjen av utbetalingene. Er pengene brukt opp, har man mao. ikke noe krav på tilbakebetaling i disse tilfellene.
- Stortingsdirektør Hans Brattestå, i følge VG om pensjonssaken 2008
For å være ærlig, jeg har aldri lest regelverket. Hva jeg får i pensjon har ikke interessert meg. Alt av ekstrainntekter har jeg innberettet til skattemyndighetene. Jeg regner med at de som utbetaler pensjonen vet hvor mye de skal betale ut.
- Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (AP), i følge VG om pensjonssaken 2008
Jeg kan ikke leve på 300.000 kroner på et år, jeg har ikke en sånn utgiftsprofil at jeg har mulighet til det. Derfor hadde jeg et problem i januar. Jeg hadde behov for pensjonen den måneden.
- Tidligere olje-og energiminister Einar Steensnæs (KRF) til VG papirutgave om pensjonssaken 2008
Tanken på at en dumhet fra min side for så mange år siden skulle få slike konsekvenser at det kunne påvirke en valgkamp 16 år senere, virker nesten absurd.
- Tidligere Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) på pressekonferanse i forbindelse med avgangen etter avsløring om hemmelig konto i Sveits, 2007
Kan jeg stå på at jeg ikke visste? Svar fort. Har mange rundt meg. Manuela.
- Tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (AP) i SMS i følge Dagbladet, om barneombudsaken 2008
Jeg går av. Det politiske Norge går videre.
- Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga (SP) i avskjedstale etter Hagas angivelige skatteunndragelser (2008), gjengitt av Dagbladet.
Hvorfor ikke bruke dukker i rosa tyllkjoler, som det skjer noe med? Jentene må kjenne seg igjen i undervisningen.
- Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SP) om å få flere jenter til realfagene, i følge Aftenposten 2007
Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve.
- Per Sandberg (FrP) i følge Dagsavisen 2008
Om å sitere...
Jeg ønsker ikke å uttale meg om denne saken etter presidentskapets møte i dag, mine uttalelser var ment for tirsdagsavisa.
- Carl I. Hagen (FrP) i følge Dagbladet i forbindelse med pensjonssaken 2008
mandag 1. september 2008
Naturens sønn, Jens
Endelig har vi fått en handlekraftig politiker. En politikarrrr, det høres nemlig så handlekraftig ut på dialekt med skikkelig skarre-R.
Tøffingen Jens har nemlig vært på duejakt. På et jorde ved en kirke. I Akershus, altså i trygg avstand hjemmefra.
Noen synes sikkert det er litt komisk at forsiktig-Jens, som blir spakere og spakere i politikken mens skandalene ruller rundt ørene på ham, velger duejakt i et boligområde når han skal ut å vise hvor mandig han er.
Jens skjøt ringdue, en stusselig liten trekkfugl på cirka halvkiloen. Dermed er jo fangsten lett å bære for en kontorist som sitter mye inne. Ringduejakt foregår forøvrig gjerne med lokkeduer, noe som burde passe en politiker godt.
Visstnok har Jens også slaktet en fisk denne sommeren.
Du snakker om kar! Spennende å se hvordan han bygger seg opp frem mot valgkampen.
Jeg tipper vi ved juletider får se Jens stolt posere med selvfanget kalkun, tatt med snare i hagen. I påsken blir det ut i hønsehuset for en tøff eggsanking med påfølgende dekorering med fullt pressekorps til stede.
Og neste sommer, når valgkampen er godt i gang, blir det ultimate machostuntet iscenesatt: Jens, i svett tights på vei fra trening (alle politikere trener om dagen) fanger en vesketyv! At vesketyven jobber for Manpower og er betalt av APs PR-byrå får ingen vite.
For en politikarrrrrrr!
Tøffingen Jens har nemlig vært på duejakt. På et jorde ved en kirke. I Akershus, altså i trygg avstand hjemmefra.
Noen synes sikkert det er litt komisk at forsiktig-Jens, som blir spakere og spakere i politikken mens skandalene ruller rundt ørene på ham, velger duejakt i et boligområde når han skal ut å vise hvor mandig han er.
Jens skjøt ringdue, en stusselig liten trekkfugl på cirka halvkiloen. Dermed er jo fangsten lett å bære for en kontorist som sitter mye inne. Ringduejakt foregår forøvrig gjerne med lokkeduer, noe som burde passe en politiker godt.
Visstnok har Jens også slaktet en fisk denne sommeren.
Du snakker om kar! Spennende å se hvordan han bygger seg opp frem mot valgkampen.
Jeg tipper vi ved juletider får se Jens stolt posere med selvfanget kalkun, tatt med snare i hagen. I påsken blir det ut i hønsehuset for en tøff eggsanking med påfølgende dekorering med fullt pressekorps til stede.
Og neste sommer, når valgkampen er godt i gang, blir det ultimate machostuntet iscenesatt: Jens, i svett tights på vei fra trening (alle politikere trener om dagen) fanger en vesketyv! At vesketyven jobber for Manpower og er betalt av APs PR-byrå får ingen vite.
For en politikarrrrrrr!
søndag 31. august 2008
Himmel - enda flere foreldre som skriver bok om å ha barn
Jadda. Her er vi i gang igjen.
Det later til at intet skriveført menneske i hele Norge kan få avkom uten å skrive minst én bok om det. Bare i helgens aviser leser vi om frilanseren Simen Tveitereid, som var så nobel at han ofret seg og ble hjemme med ettåringen, fordi han ikke turte å la ham begynne i barnehagen.
Tveitereid, som tross av å være genuint opptatt av barns ve og vel har kalt sin egen sønn Thorvald, ble hjemme med gutten i to år og mener selvsagt at alle bør gjøre likedan. For som Tveitereid sier "det er jo bare å la være å dra til Toscana hvert år." Jadda, Tveitereid. Her har du virkelig følt den gjennomsnittlige barnefamilien på pulsen.
Tveitereid mener samfunnet trenger alle foreldre i jobb, og at de derfor pusher barnehage på folk. Økonomiske motiver. Men vi vet jo alle hvorfor Tveitereid er ute og sier dette - han er en av utallige frilansere som har skrevet bok om ungene sine. En bok som garantert er lik alle de 5.732 andre bøkene som er kommet de siste par årene, hvor gøyale foreldre skildrer bleieskift og våkenetter med identiske betraktninger og gamle vitser. Samtidig er de så lykkelige, en intens lykke som MÅ formidles. Vi fedre kjenner oss igjen, absolutt. Men må vi ha det i bokform enda en gang?
Hovedpoenget er vel at Tveitereid selvsagt er i pengenød etter å ha båret rundt på Thorvald i to år, og må ut i avisene med budskapet sitt for å selge flere bøker. Lite selger flere bøker, og i hvert fall aviser (!), enn litt kritikk som går rett i hjerteroten på alle oss småbarnsforeldre. Jommen sa jeg økonomiske motiver.
Hallgeir Opedal, som skriver en spalte hver søndag i Magasinet, er således en mye mer sympatisk bokutgiver. Vi vet jo allerede, fra å ha lest spalten hans, at han ikke har noe nytt å komme med utover de samme historiene om barn som slår seg, barn som skriker i bilen og barn som finner på de rareste ting. Men Opedal er i det minste ærlig om motivene for å gi ut boka; forfengelighet, forfengelighet, forfengelighet.
Det er i det hele tatt påfallende at samtlige mødre og fedre (dog er det særlig fedrene) med journalistutdannelse tror at deres familieliv er så unikt og spennende at de er nødt til å skrive om det. Bortimot 1 prosent av disse bøkene er tidvis morsomme og interessante. 99 prosent er kopier av de andre bøkene.
Opedal, som tross sin trang til å skrive om familielivet sitt fremstår som en kar med stor selvinnsikt, frivillig eller ufrivillig, sier det selv:
"Problemet kan vel løftes til at det er alt for mennesker som gir ut bøker. Men vi bor i et land med altfor mange trær, altfor mange papirfabrikker, altfor mange forlag, altfor mange forlagsredaktører og altfor mange som vil skrive bøker. I den andre enden er det mange som kjøper bøker. Så sånn henger det sammen."
Her er altså løsningen: Folkens, slutt å kjøp de forbanna familieliv-bøkene. Om du på død og liv må lese én - skriv den selv! Men IKKE gi den ut!
Siste:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet 31. august. Men det tok bare et par dager før det kom nytt om ENDA en barne-erfaringsbok. Denne gang fra Elin Tvedt, som i sann kjendisstil er tynnere enn hun var før svangerskapet bare noen måneder etter fødselen. Til en forandring (jada, dette er ironi) har hun skrevet en bok som ser med humor på de ulike fasene man går gjennom.
Det later til at intet skriveført menneske i hele Norge kan få avkom uten å skrive minst én bok om det. Bare i helgens aviser leser vi om frilanseren Simen Tveitereid, som var så nobel at han ofret seg og ble hjemme med ettåringen, fordi han ikke turte å la ham begynne i barnehagen.
Tveitereid, som tross av å være genuint opptatt av barns ve og vel har kalt sin egen sønn Thorvald, ble hjemme med gutten i to år og mener selvsagt at alle bør gjøre likedan. For som Tveitereid sier "det er jo bare å la være å dra til Toscana hvert år." Jadda, Tveitereid. Her har du virkelig følt den gjennomsnittlige barnefamilien på pulsen.
Tveitereid mener samfunnet trenger alle foreldre i jobb, og at de derfor pusher barnehage på folk. Økonomiske motiver. Men vi vet jo alle hvorfor Tveitereid er ute og sier dette - han er en av utallige frilansere som har skrevet bok om ungene sine. En bok som garantert er lik alle de 5.732 andre bøkene som er kommet de siste par årene, hvor gøyale foreldre skildrer bleieskift og våkenetter med identiske betraktninger og gamle vitser. Samtidig er de så lykkelige, en intens lykke som MÅ formidles. Vi fedre kjenner oss igjen, absolutt. Men må vi ha det i bokform enda en gang?
Hovedpoenget er vel at Tveitereid selvsagt er i pengenød etter å ha båret rundt på Thorvald i to år, og må ut i avisene med budskapet sitt for å selge flere bøker. Lite selger flere bøker, og i hvert fall aviser (!), enn litt kritikk som går rett i hjerteroten på alle oss småbarnsforeldre. Jommen sa jeg økonomiske motiver.
Hallgeir Opedal, som skriver en spalte hver søndag i Magasinet, er således en mye mer sympatisk bokutgiver. Vi vet jo allerede, fra å ha lest spalten hans, at han ikke har noe nytt å komme med utover de samme historiene om barn som slår seg, barn som skriker i bilen og barn som finner på de rareste ting. Men Opedal er i det minste ærlig om motivene for å gi ut boka; forfengelighet, forfengelighet, forfengelighet.
Det er i det hele tatt påfallende at samtlige mødre og fedre (dog er det særlig fedrene) med journalistutdannelse tror at deres familieliv er så unikt og spennende at de er nødt til å skrive om det. Bortimot 1 prosent av disse bøkene er tidvis morsomme og interessante. 99 prosent er kopier av de andre bøkene.
Opedal, som tross sin trang til å skrive om familielivet sitt fremstår som en kar med stor selvinnsikt, frivillig eller ufrivillig, sier det selv:
"Problemet kan vel løftes til at det er alt for mennesker som gir ut bøker. Men vi bor i et land med altfor mange trær, altfor mange papirfabrikker, altfor mange forlag, altfor mange forlagsredaktører og altfor mange som vil skrive bøker. I den andre enden er det mange som kjøper bøker. Så sånn henger det sammen."
Her er altså løsningen: Folkens, slutt å kjøp de forbanna familieliv-bøkene. Om du på død og liv må lese én - skriv den selv! Men IKKE gi den ut!
Siste:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet 31. august. Men det tok bare et par dager før det kom nytt om ENDA en barne-erfaringsbok. Denne gang fra Elin Tvedt, som i sann kjendisstil er tynnere enn hun var før svangerskapet bare noen måneder etter fødselen. Til en forandring (jada, dette er ironi) har hun skrevet en bok som ser med humor på de ulike fasene man går gjennom.
fredag 29. august 2008
8 hendige unnskyldninger når du eller hesten din blir tatt i doping
1. Jeg vet ingenting!
Den klassiske doping-reaksjonen; vis modenhet og karakterstyrke ved å pådra deg alt ansvar, men vær samtidig helt uvitende om hva som kan ha skjedd. Du vet ikke en gang hva doping er for noe, langt mindre er du bruker av det. Det er jo absurd!Dette er den instinktive reaksjonen for både dopingtatte og andre som har forbrutt seg mot ulike regelverk og fungerer "alltid" - som dopingtatt er du i samfunnets skyggedal uansett og det spiller neppe særlig stor rolle for ditt ettermæle om du blir tatt i løgn i tillegg.
2. Det må være noe galt med A-prøven
En meget populær reaksjon tidligere, som uten unntak ble fulgt av en like positiv B-prøve, hvorpå utøveren gjerne skiftet til en annen unnskyldning.3. Jeg var på en fest hvor de serverte noe rar mat...
En populær unnskyldning som fint kan brukes som "nummer 2 unnskyldning" etter at en av de andre har sviktet; i det du PLUTSELIG husker den festen hvor det ble servert funky soppstuing, rare kaker og gøyal drikke. Endelig skal du få fullt utbytte av at du i media har markedsført deg selv som en sosial og omgjengelig person som er crazy nok til å ta en fest når sesongen er over. Den dumme festen må være grunnen. Ai ai ai.4. Jeg er født sånn!
Du kan jo ikke noe for hvordan du er skapt! Angelina Jolie er født pen og Kirsten Flagstad ble født med en fager røst - du ble født med skyhøye testosteronverdier og store lager av nandrolon i kroppen. Et mystisk biologisk fenomen, men er det din feil liksom? Denne unnskyldningen kan fungere godt for menn, men som kvinne bør du være mer forsiktig, særlig hvis du har en fyldig mustasj og stemme som Darth Vader.5. Jeg har akkurat begynt med en ny naturmedisin mot kviser
Det urgamle "naturmedisin"-trickset er en populær unnskyldning. Og hvem vet vel egentlig hva som er i all barken, blomsterfrøekstrakten, humlepollensekret og alt det andre morsomme man finner i helsekostbutikker? Riktignok synes pressen og dopingjegerne det er litt mistenkelig at du spesialbestilte 200 pakker med akkurat det kosttilskuddet fra Kina, når det etter sigende bare skulle inneholde vitaminer du får i appelsinjuice, men likevel: Det er en knakandes god unnskyldning. Alle vet jo at disse naturmedisinfolka finner mye på rart, dere!6. Jeg ble bortført av UFOer
Denne forklaringen er uangripelig uansett hva du har gjort for noe, enten det er hestedop eller bankran. Å bli bortført av romvesener er selvsagt traumatiserende, skummelt og livsendrende. Og hvem vet egentlig hva slags eksperimenter de har utført på deg? Hva har de gjort med blodet ditt - eller hjernen din?Bruker du denne unnskyldningen fremstår du også med en mental bagasje som kjøper deg sympati hos meningmann. OK - du puttet i deg 2 kilo amfetamin og fløy 400 meter hekk, men så har du hatt det vanskelig også da.
7. Noen er ute etter å ta meg
Da den kubanske høydehopperen Sotomayor ble tatt for kokain i 1999 kom selveste Fidel Castro til unnsetning. Sotomayor var selvsagt like ren som snø, sa Castro, men offer for en "krig" startet av profesjonelle kriminelle; nærmere bestemt kubansk-amerikansk mafia.Skal du bruke denne unnskyldningen, vær forsiktig så du ikke tråkker noen på tærne. En ting er å ha VG og Dagbladet etter seg - det er noe helt annet å ha Sopranos i hælene.
8. Det var min onde tvillingbror
Også en klassisk unnskyldning med mange bruksområder. Syklisten Tyler Hamilton hevdet, da han ble dopingtatt i 2004, sin uskyld og skyldte på tvillingbroren. Her snakker vi ikke om en høyst oppegående kar på noenlunde samme alder, med matchende utseende og latter. Neida, Hamiltons teori gikk ut på at hans ufødte tvillingbror hadde skylden.Nordmannen og sprangrytteren Tony André Hansen bruker en kombinasjon av nummer 1 og nummer 7, og fremstår faktisk som temmelig troverdig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
